Biografi
Rene Descartes ble født i Frankrike i 1596 . I 1604 sendte faren til decarte ham til det kongelige kollegium i Flèche. Dette var av grunn av Henrik den femte av Frankrike ble også ledet av jesuittene. Decartes gikk på en skole som het Flèche som var en av de beste skolene i frankrike, her ble han inn til 1612 dette var også en av de beste skolene i Europa. På denne skolen studerte han logikk, filosofi og matematikk. Etter det siste året avla han eksamen i juss. I mens han studerte innså han at mange av argumentene som ble brukt av professorene var ugyldige, derfor var han ofte ikke hva han skulle tro. Når han var ferdig med skolen gikk han inn i hæren får og fullføre utdannelsen.
Descartes reiste land om strand i Europa som soldat i forsvaret, men han opplevde aldri krig eller andre konflikter. Reisene lærte han at menneskenes verden var enda mer spennende og full av motsetninger enn bøkenes verden. Her ble han veldig fasinert av spørsmålet er det noe vi egentlig kan vite helt sikkert.
I 1649 inviterte dronningen av Sverige Descartes til Stockholm som sin lærer i filosofi. Det sier at det kalde været og de tidlige undervisningene ved slottet i Stockholm gikk ut over hans helse. Tilslutt fikk han lungebetennelse og døde i Stockholm i 1650. Descartes ble gravlagt i Sverige, men kroppen ble senere sendt til Paris. Rett etter hans død gikk dronning Christina over til katolisismen, og gikk i fra sin posisjon som dronning i det lutherske Sverige.
Analytisk geometri
Descartes var et matematisk geni, han oppfant algebra og geometri, en ny gren innen matematikk, kjent som analytisk geometri. Han oppfant denne nye matematiske grenen i 1637. Koordinatene forteller deg hvilken posisjon det bestemte punktet har i rommet i bokstaver og tall.
Cartesiske koordinater og adjektiv cartesisk er til akser i grafen som er oppkalt etter Descartes.
Utviklingen av den moderne vitenskap
Han ble fascinert av sikre og innlysende sannheter, men vi ville jo ha en metode for sikker kunnskap rundt om i verden, en moderne betydning av grunnlaget for utviklingen av vitenskap.
Matematiske bevis begynte fra størst mulig enkelhet, en enkelhet så grunnleggende og innlysende at det var umulig å tvile på den, for eksempel at en rett linje er den korteste vei mellom to punkter. Dette var Descartes` konklusjon.
Et hav av nye oppdagelser begynte nå å åpne seg, og mange av disse var forbløffende. Mange hadde stor praktisk nytteverdi. Det virket som denne strømmen ingen ende ville ta. Matematikerne ville åpne for nye og uventede oppdagelser som Descartes hadde gjort.
Cartesiske dualismen
Descartes mente da at det menneskelige er bevissthet, og at dette førte til en lære som sa at menneskene i naturen var delt inn i to enheter; ånd og materie, subjekt og objekt, dette førte til at vestens måte å se denne dualismen på ble helt lik som Descartes sin.
Fremdeles kaller filosofer dette for den «cartesiske dualismen».
Gamle filosofer: «Hva eksisterer?» eller «Hva består verden av?».
Sokrates : «Hvordan bør vi leve?»
Descartes: «Hva kan jeg vite?»
Cartesisk tvil
Det var ikke mulig å tvile gjennom de tre stadier som Descartes beveget seg gjennom i sikre primisser. Han drøftet den umiddelbare og direkte sanseerfaring. Hvis du ser direkte ned på et tre med grener som bøyer seg ned i vannet, kan man da stole på sansene? Hvis du undersøker saken nærmere vil du dessverre finne ut av at sansene ofte bedrar oss. Grenen som synes å bøye seg idet den treffer vannet vil være rett nå du tar den opp.
Uansett hvor oppmerksom og konsentrert han var da han så direkte på dem, måtte Descartes konkludere at han aldri kunne være sikker på at tingene virkelig fremstod slik de var.
Jakten på sikkerhet
Det var få filosofer etter Descartes som trodde at guds eksistens ikke kunne være gjenstand for tvil. Men på noen områder ble han grunnleggende for tenkningen i Vesten. Hans tro på vitenskapelige oppdagelsers logikk, som krevde at man tok utgangspunkt i ugjendrivelige fakta og utledet logiske konsekvenser fra disse fakta i deduktive slutningskjeder, ble grunnleggende for vitenskapen i Vesten.
Tingene rundt - ting med utstrekning
Men hvis Gud nå fantes, så ble ting mye enklere. For da måtte jo Descartes kunne tenke seg at alt det Gud hadde skapt var godt, slik Bibelen fortalte. Og når Descartes tenkte på de tingene, så var det jo ingen grunn til å tvile på dem lenger.
Altså kunne han begynne å tro på at tingene rundt ham fantes - ikke bare når han brukte de - men også når han filosoferte. Det vanskeligste for Descartes var å se hvordan hans tenkende person kunne ha en kropp. I virkeligheten er det jo ikke så vanskelig, men hvis vi tenker etter, så blir det ofte vanskelig å se hvordan personligheten skal ha plass i en kropp. Hvor er den? I hjernen, vil mange svare, men for Descartes var spørsmålet altså stilt på hodet. Hvordan kan min personlighet, mine tanker få plass i en kropp.
Descartes svar var at en liten del av hjernen, som han kalte konglekjertelen, var stedet der personligheten og kroppen hang sammen. Det svaret var nok ikke så vellykket i ettertiden, for den forbindelsen er det svært få som har trodd på.
René Descartes
Biografi
Rene Descartes ble født i Frankrike i 1596 . I 1604 sendte faren til decarte ham til det kongelige kollegium i Flèche. Dette var av grunn av Henrik den femte av Frankrike ble også ledet av jesuittene. Decartes gikk på en skole som het Flèche som var en av de beste skolene i frankrike, her ble han inn til 1612 dette var også en av de beste skolene i Europa. På denne skolen studerte han logikk, filosofi og matematikk. Etter det siste året avla han eksamen i juss. I mens han studerte innså han at mange av argumentene som ble brukt av professorene var ugyldige, derfor var han ofte ikke hva han skulle tro. Når han var ferdig med skolen gikk han inn i hæren får og fullføre utdannelsen.
Descartes reiste land om strand i Europa som soldat i forsvaret, men han opplevde aldri krig eller andre konflikter. Reisene lærte han at menneskenes verden var enda mer spennende og full av motsetninger enn bøkenes verden. Her ble han veldig fasinert av spørsmålet er det noe vi egentlig kan vite helt sikkert.
I 1649 inviterte dronningen av Sverige Descartes til Stockholm som sin lærer i filosofi. Det sier at det kalde været og de tidlige undervisningene ved slottet i Stockholm gikk ut over hans helse. Tilslutt fikk han lungebetennelse og døde i Stockholm i 1650. Descartes ble gravlagt i Sverige, men kroppen ble senere sendt til Paris. Rett etter hans død gikk dronning Christina over til katolisismen, og gikk i fra sin posisjon som dronning i det lutherske Sverige.
Analytisk geometri
Descartes var et matematisk geni, han oppfant algebra og geometri, en ny gren innen matematikk, kjent som analytisk geometri. Han oppfant denne nye matematiske grenen i 1637. Koordinatene forteller deg hvilken posisjon det bestemte punktet har i rommet i bokstaver og tall.
Cartesiske koordinater og adjektiv cartesisk er til akser i grafen som er oppkalt etter Descartes.
Utviklingen av den moderne vitenskap
Han ble fascinert av sikre og innlysende sannheter, men vi ville jo ha en metode for sikker kunnskap rundt om i verden, en moderne betydning av grunnlaget for utviklingen av vitenskap.
Matematiske bevis begynte fra størst mulig enkelhet, en enkelhet så grunnleggende og innlysende at det var umulig å tvile på den, for eksempel at en rett linje er den korteste vei mellom to punkter. Dette var Descartes` konklusjon.
Et hav av nye oppdagelser begynte nå å åpne seg, og mange av disse var forbløffende. Mange hadde stor praktisk nytteverdi. Det virket som denne strømmen ingen ende ville ta. Matematikerne ville åpne for nye og uventede oppdagelser som Descartes hadde gjort.
Cartesiske dualismen
Descartes mente da at det menneskelige er bevissthet, og at dette førte til en lære som sa at menneskene i naturen var delt inn i to enheter; ånd og materie, subjekt og objekt, dette førte til at vestens måte å se denne dualismen på ble helt lik som Descartes sin.
Fremdeles kaller filosofer dette for den «cartesiske dualismen».
Gamle filosofer: «Hva eksisterer?» eller «Hva består verden av?».
Sokrates : «Hvordan bør vi leve?»
Descartes: «Hva kan jeg vite?»
Cartesisk tvil
Det var ikke mulig å tvile gjennom de tre stadier som Descartes beveget seg gjennom i sikre primisser. Han drøftet den umiddelbare og direkte sanseerfaring. Hvis du ser direkte ned på et tre med grener som bøyer seg ned i vannet, kan man da stole på sansene? Hvis du undersøker saken nærmere vil du dessverre finne ut av at sansene ofte bedrar oss. Grenen som synes å bøye seg idet den treffer vannet vil være rett nå du tar den opp.
Uansett hvor oppmerksom og konsentrert han var da han så direkte på dem, måtte Descartes konkludere at han aldri kunne være sikker på at tingene virkelig fremstod slik de var.
Jakten på sikkerhet
Det var få filosofer etter Descartes som trodde at guds eksistens ikke kunne være gjenstand for tvil. Men på noen områder ble han grunnleggende for tenkningen i Vesten. Hans tro på vitenskapelige oppdagelsers logikk, som krevde at man tok utgangspunkt i ugjendrivelige fakta og utledet logiske konsekvenser fra disse fakta i deduktive slutningskjeder, ble grunnleggende for vitenskapen i Vesten.
Tingene rundt - ting med utstrekning
Men hvis Gud nå fantes, så ble ting mye enklere. For da måtte jo Descartes kunne tenke seg at alt det Gud hadde skapt var godt, slik Bibelen fortalte. Og når Descartes tenkte på de tingene, så var det jo ingen grunn til å tvile på dem lenger.
Altså kunne han begynne å tro på at tingene rundt ham fantes - ikke bare når han brukte de - men også når han filosoferte. Det vanskeligste for Descartes var å se hvordan hans tenkende person kunne ha en kropp. I virkeligheten er det jo ikke så vanskelig, men hvis vi tenker etter, så blir det ofte vanskelig å se hvordan personligheten skal ha plass i en kropp. Hvor er den? I hjernen, vil mange svare, men for Descartes var spørsmålet altså stilt på hodet. Hvordan kan min personlighet, mine tanker få plass i en kropp.
Descartes svar var at en liten del av hjernen, som han kalte konglekjertelen, var stedet der personligheten og kroppen hang sammen. Det svaret var nok ikke så vellykket i ettertiden, for den forbindelsen er det svært få som har trodd på.
KILDER:
Grip teksten norsk vg3
http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Des
cartes
http://faculty.uml.edu/enelson/images/Descartes.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikiversity/en/b/b4/MathIcon.png